Bare én av fem av søkere som hadde palliativ omsorg som førstevalg kom inn i Gjøvik. Men neste år blir det enda vanskeligere. Da kommer ingen inn.
Klasserommet på Gjøvik Campus er fullt av engasjerte sykepleiere som tar videreutdanningen innen palliativ omsorg. De kommer fra Kirkenes i nord til Tønsberg i sør for å studere palliasjon i Gjøvik.
– Vi har ikke noe videreutdanning i Finnmark, så nå som barna er større har jeg fått muligheten til å ta videreutdanning her i Gjøvik, sier Cecilie Nordhus.
Alle fire har flere års praksis som sykepleiere og har allerede mye erfaring med det norske helsevesenet.
– Mennesker blir mer komplisert syke. Vi har mer medisinsk-teknisk utstyr som kan holde pasienter i live. Det er én av grunnene til at det er et voksende behov for denne kompetansen, sier Hanne Brustad fra Tønsberg.
Hvilke utfordringer møter dere i jobben?
– Å møte døende og syke krever en helt spesiell kompetanse. All erfaring vi har kommer til nytte når man skal snakke med syke og døende om hva som skjer med kroppen. Du møter pårørende som er i en veldig stor krise. De trenger også forståelse av hva som skjer med deres nærmeste den siste tiden. En fin og verdig avslutning på livet uten for mye symptomer og plager er veldig viktig, sier Ingrid Skjærstad Ås.
Hvordan er det å jobbe med døden på denne måten?
– Det er feil å si at det ikke er tungt, for tungt er det. Det krever veldig mye. Men samtidig er det veldig givende å kunne gjøre en forskjell. Og det er givende å gi folk en verdig avslutning på et levd liv. Og hvis man kommer i mål med det, har man ikke bare gjort en viktig forksjell for pasienten, men også de rundt. Det er noe de kommer til å huske resten av livet, sier Brustad.
Nå som utdanningen forsvinner er studentene bekymret for situasjonen i norsk helsevesen, og de er spesielt bekymret for ståa i distriktene.
– Vi har så lange avstander i Gudbrandsdalen og vi mangler spesialkompetanse på flere områder. Vi har for eksempel felles kreftkoordinator og felles psykologer i flere forskjellige kommuner. Det samme gjelder i demensomsorgen. Innen palliasjon er det flere kommuner som ikke har spesialkompetanse i det hele tatt. Så jeg bekymrer meg litt over om kommune-Norge klarer å yte lovpålagte og gode tjenester for innbyggerne hvis denne kompetansen ikke får mer plass i utdanningen, sier Martine Sander (30) fra Dovre.
Hvorfor blir utdanningen lagt ned?
– Jeg mistenker en mangel på forståelse for hva utdanningene som blir fjernet egentlig omhandler, men dårlig økonomi er vel hovedgrunnen, sier Sander.
Comments