Hvorfor gjør #Narkotwitter jobben til norske journalister?

Kler av politiet mens journalistene står og ser på.

FORTJENER SKUP: Dette er årets viktigste bok i Norge. Den leses i stillhet over det ganske land og er SKUP-kandidat. Her har politifolk og journalister mye å lære. Kjøp boken her.

Denne artikkelen er ikke helt ferdig, men du må bare lese den hvis du vil. Den inneholder egne meninger, som det er kutyme å nevne i journalistiske verk, i motsetning til for eksempel effektive propaganda-plakater.

Barn forteller at de har mistet troen på det norske systemet. Det er svært beklagelig at de kjenner systemet bedre enn Statsministeren og norske redaktører.

Pressen lever i fornektelse med en voldelig partner: Politiet.

Norske journalister jobber etter Vær varsom-plakaten (VVP). Dette sier den om pressens samfunnsrolle:

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Skulle gjerne sett at politiet hadde en like viktig respekt-din-neste-plakat. Vesensforskjellen mellom politi og presse er til å ta og føle på.

Pressens faglige utvalg gjør en viktig jobb og er viktig for journalistikkens troverdighet og integritet. Den arresterer oss journalister i vårt daglige virke. Vi blir nødt til å forholde oss til det.

Men problemet er mye større enn det PFU regjerer over. Dette handler om sjelen i journalistikken og blir aldri diskutert. Ingen har i oppgave å følge med på akkurat det. Det er her vi kunne lært av politet og begynt å "produsere kriminalitet".

Samtidig er det kanskje verdt å gi det en tanke at politiet står uimotsagt i alle sakene sine hvor motpart er ukjent for journalistene selv. Hva skjer med samtidig imøtegåelse her? Uskyldig dømte i mindre kriminalitet får sjeldent sjansen til å prate.

Norske journalister er bikkjene til politiet.

Vi hører bare om noen anonyme gangstere som har vært ute og gjort ugang. Nå er de tatt og dømt.

Politiet "eier" rettsvesenet. Vi møtes på Stopp pressen.

Folks tillit til politiet er urealistisk. De liker å fremstå som "tøffe menn", og de hater å tape. Ikke spesielt smarte, men stiller til tjeneste for "det gode". Trent til å følge ordre. Alle kvinner er ofre. De bruker tilliten de får til å tilfredsstille seg selv. Mer penger, berømmelse er det de jakter etter, som mange av oss andre, i all vår beskjedenhet.

I denne jakten mister de synet av datteren din. De mister gangsynet.

Om din datter blir voldtatt av en dopdealer, så kommer du aldri til å få vite det. Er det et betryggende faktum? Når hun ringer til politiet og vil anmelde voldtekt så får hun beskjed om at hun må hjelpe dem tilbake. Først da kan de hjelpe henne med voldtekten.

De vil at hun skal vitne mot ham i en narkosak. Så hekta er politiet på narkosaker.

Hvordan kan du tro at hun kommer til å fortelle deg om voldtekten? Bare fordi dere ikke får vite det, betyr ikke at det ikke skjer.

Naivt.

De gidder uansett ikke å prate med noen som ikke hører.

Det er pressens oppgave å beskytte rusbrukere og rette et kritisk søkelys på makthaverne. Det skjer ikke, det er motsatt. Media er mikrofonstativ og tillater seg å være politiets informasjonskanal.

Jeg frykter at over 95 prosent av denne "journalistikken" mangler tilsvar. Norske journalister snakker ikke med disse folkene. Sjekker ikke dommer. Dømte rikinger og kjendiser får tilsvar så det holder.

Men journalister dømte Viggo Kristiansen til 21 års fengsel.

Det var ikke journalistene som krevde rettferdighet. Journalistene så på True Crime fra USA og sånn forstod at de hadde dritt på draget. Men de gjør heller ikke noe med det! Det er mer passivt enn svenskene under krigen.

Har vi et alkoholproblem i pressen eller hva er greia?

De tror de driver business

Politiet følger definitivt ikke noen Vær Varsom-Plakat. Ofrene for politiets overgrep kommer ikke til orde (heldigvis kommer noen til orde her på "Norges viktigste planet"). Politiet fortsetter å spinne sin egen agenda og får masse plass i avisene. De urgamle argumentene om narkotika gjentas til det kjedsommelige. Kristenfolket viser sitt sanne ansikt når de trygler om mer "verktøy" i "verktøykassa" til politiet.

Olaug Bollestad er en av dem. Men da hun måtte strippe i tollen var hun ikke spesielt fornøyd. «Utrolig nedverdigende å bli stående i strømpebukse / truse til offentlig spott og spe» sa hun ifølge Dagbladet. En mer passende reaksjon hadde vært «Ikke tilfredsstillende da flere av kroppens hulrom aldri ble inspisert. Her trenger tollerne å gå hardere til verks og med flere verktøy».

Hun glemmer at rusbrukere er mennesker, slik som henne. Hun slapp tross alt å kle seg helt naken, sette seg på huk, spre kjønnsleppene og hoste foran politiet og andre tilfeldig forbipasserende. Det hadde hun kanskje fortjent?

Er det mulig at offentlig ydmykelse, seksuell krenkelse og isolasjon bør bli en del av utdannelsen ved Politihøgskolen. Først da får man en viss forståelse av hva man faktisk utsetter folk for.

I Rolleforståelsesutvalgets rapport, som egentlig handler om rolleblandingen i politiet, kommer utvalget med kraftig kritikk av norske medier og konkluderer med at de svikter samfunnsoppdraget sitt og at #Narkotwitter har tatt over rollen som vaktbikkje.

Tenk at bikkja har dævva!? Eller ligger den bare i koma? Er det dette som er å råtne på rot?

Fra rapporten:

POLITIET VET BEST: Redaktør i OA mener traumatisert ungdom ikke fortjener plass i avisen hans.

Dette er altså den ganske knusende dommen over pressen. Men pressen ignorerer også dette varselet.

Sukk.

Mulig det er riktig å fjerne disse skinnhellige punktene i VVP som ingen bryr seg om. Så kan man beholde 1.4: Det er pressens rett å informere om det som skjer.

FOR MYE SJEKKE-JOBB: Redaktøren i Aftenposten har ikke tillit til at norsk ungdom snakker sant.

Jeg forteller historien til tre ungdommer fra Innlandet. Området rundt Mjøsa er beryktet for korrupte og brutale politifolk. Det var her en politimann ble dømt for å ha sex med en informant og forsynt seg av narkobeslag. (Det er forsåvidt helt vanlig at alle pengene forsvinner og deler av narkobeslagene forsvinner i politiets varetekt. De som blir tatt ("kriminelle") pleier ikke å nevne noe hvis om de bare får straff for halve beslaget. Vinn-vinn?)

De har blitt rundlurt og utnyttet av politiet. Rettssikkerheten har sviktet dem og de har mistet troen på den norske rettsvesenet. De er tøffe når de forteller historiene sine. Det samme kan man ikke si om redaktørene i blant annet VG, Aftenposten, Klassekampen og Oppland Arbeiderblad (OA).

Fortjener ikke saken på trykk:

1: Kristoffer sier han har blitt jaget av politiet siden han var 14 år. Det er en utrolig historie han forteller, men det er også realiteten for mange unge. En realitet som foreldre gjerne ikke ønsker å forstå. Når man leser i rettspapirene skinner det igjennom at han blir utsatt for et "lite" justismord. Politiet har blitt enige om historiefortellingen ved flere anledninger og holder tilbake videobevis som kunne renvasket ham. Det var først når han tok frem kamera at politiet sluttet å forfølge ham. Se video her.

ÅRETS REDAKTØR 2019: VG-sjef Gard Steiro syntes "nei takk" er et godt nok svar og ligger godt an til å bli årets direktør.

1.1: Historien blir bekreftet fra flere hold. Blant annet en mann som grep inn og hjalp politiet med å pågripe gutten. Han tok pistolen fra politiet uten at de merket det, Han var redd for at noen skulle bli skutt i basketaket, noe politiet tiet om i rettssaken. Mannen er tydelig på at han ble uskyldig, likevel ble han lurt av politiet til å vitne mot Kristoffer. Dagen etter kommer de samme politifolkene bort til mannen, (som står og røyker en joint (!) utenfor en bar i Gjøvik) og takker ham for innsatsen da de pågrep Kristoffer.

2: Adrian står frem og forteller en grusom historie da han tilfeldigvis ble tatt av politiet. OA nekter å publisere saken, selv om de fikk den gratis. OA er kjempeflinke på tantrafestivalen.

ÅRETS REDAKTØR 2022: Mari Skurdals avis Klassekampen sier nei til alt av frilansjournalistikk, usaklig nok.

3: Så har du Eigil som ringte etter medisinsk hjelp. Politiet kommer uten ransakelsesordre, legger Eigil i bakken og raserer leiligheten hans. Her kan du se den sjokkerende pågripelsen på video.

Når ikke redaktører, eller rettere sagt direktører, vil ta i disse sakene, så bryter de med de viktigste punktene i VVP. De utfører ikke pressens samfunnsrolle. De gjør ikke jobben sin. Tar ikke ansvaret sitt. Kanskje en straff vil fungere optimalt, slik den skal, i dette tilfellet her. Redaktørenes status er dessverre mer ubegrunnet enn statusen til en drug-dealer. Redaktøren har en gjennompolert CV som imponerer de rette folkene.

Det er ikke spesielt imponerende for en dealer. Det er status i å ligge med en dealer.

Ansvaret til en som dealer dop er formidabelt. Hen må klare seg uten hjelp fra politiet (og en dysfunksjonell presse for den saks skyld). Og i sin hule hånd har han flere og flere av barna våre.

At vi heier på barnslige og uhygieniske tic-toc-knep mot kokain er patetisk. De andre i utelivsbransjen kaller dealeren "The King".

Two-faced bitches.

Rikets tilstand

Å jobbe med disse sakene har vært svært krevende. Det føltes absurd å bli motarbeidet av politiet, og spesielt på måten de motarbeider på. Det forteller meg at feil folk har fått for mye makt i Norges viktigste sikkerhetstjeneste. Det forteller også en god del om Norge at vi lar dette skje; om de norske politikerne, og de norske "redaktørene" og journalistene. Alle må forstå at vi har en pågående og farlig utvikling i politiet. Det er full krise langt inn i rettssystemet og politiet har skylden. Varslerne har blitt tiet for mange år siden.

Noen få tøffinger ved Politihøgskolen tør å heve stemmen. Tanya Randby Garthus er én av dem. Hun tar mer ansvar enn politisjef Benedicte Bjørnland, som "ikke" forstår at det er kriminaliseringen som fører til den økte og stadig mer blodige kriminaliteten rundt et stadig større uregulert marked. Da er hun "direktør" og vektlegger det økonomiske motivet til politiet, fremfor hensynet til mennesker. Mye hadde vært gjort om politiet fikk en leder av Garthus´ kaliber.

Lærer å produsere kriminalitet

Arbeidsmiljøet har vært pill råttent i mangfoldige år. Ukulturen har fått blomstre fritt. Studenter varsler i bacheloroppgave uten at det reageres. Før var det trivsel og varsling som stod på agenda i Politiforbundet. Lederen gikk nylig av og nå er fanesaken konstant bevæpning. Denne saken sier noe om hvorfor det ikke er en god idé. Noe annet de kunne fokusert på er færre voldtekter og færre henleggelser.

Narkotikaforbudet har gjort at politiet har fått herje fritt med en gruppe mennesker som de fleste i dag kan være enige om at lider av traumer og lindrer smertene sine med "ulovlig medisin". Norge er ikke et traume-bevisst land. Traumer som ikke blir behandlet ødelegger liv. Canadiske Gábor Máté er én av verdens fremste på traumebehandling og oppdragelse genrelt og kan fortelle hva vi gjør feil her til lands og de fleste andre land i verden.

Det er den dårlige behandlingen rusavhengige får som tar livet av dem. Å ruse seg er faktisk bedre enn å ta livet sitt. Før var selvmord forbudt. Tenk å bli straffet etter et mislykket selvmordforsøk! Vi har da i det minste kommet ett hakk videre, selv om det ikke er så smart å kriminalisere syke mennesker.

Stort sett hele den norske pressen finner det bekvemt å unngå hele denne mørke tematikken (selvmord og sakte selvmord) og fortsetter heller som mikrofonstativ. Samtidig er politiet ute i gatene og produserer offerløs kriminalitet - overlatt til seg selv. Eirik Jensen lærte å produsere kriminalitet, som om det er business. Så lenge har denne kulturen blomstret. Til slutt var hele politiet avhengig å jage narko. De jobber aktivt og tjener penger på å få dem rekruttert inn i et kriminelt mønster, så de kan ta de igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen. 90 prosent av all kriminalitet starter med narkotikakriminalitet. Politiet er redd for miste inntektsgrunnlaget sitt.

Dessuten blir de mer brutale, konstant bevæpnet og med "frynsegoder" som gjør at de slipper straff og slipper ansvar. Feil folk har fått for mye makt i politiet.

FAKSIMILE: VG skrev om saken i 2020 uten at det har fått konsekvenser for politilederen. Her bør politikere tatt grep for lenge siden.

Påtalesjef ved Innlandet politidistrikt, Johan Martin Welhaven var ikke ute etter solbriller, men maskinpistoler. VG omtalte saken i 2020 hvor kildene i saken er svært kritisk til utfallet. De peker blant annet på unødvendig tette bånd mellom partene. Det er samme kontor som oppnevnte det inhabile NNPF-medlemmet som statsadvokat i plakatsaken (NRK). I seriøse norske selskaper hadde sjefen etter en sånn "glipp" blitt avskjediget på dagen. Men ikke i politiet, hvor man attpåtil er avhengig av tillit i befolkningen for å fungere.

Klikk på bilde for å komme til den saken.

«Saken har vært en belastning for meg og mine nærmeste og jeg er lettet over Spesialenhetens avgjørelse. Jeg anser meg nå ferdig med saken», uttalte han til NRK som omtalte nyheten. Det er umulig å forstå hva saken handler om slik den blir fremstil av NRK.

Det er generelt ugreit at en politisjef får lov til å vifte tilfeldig rundt med maskinpistoler på denne måten. Fullt brukbare maskinpistoler har en tendens til å bli brukt.

Welhaven rettferdiggjør seg selv og holder igjen bevis mot "Kristoffer" så han blir uskyldig dømt etter å ha fått bank av politiet. Welhaven og politiet vil ikke hjelpe. Etter purringer og månedsvis med trenering får jeg avslag på innsyn, med tre ukers svarfrist tilbake.

Jeg har foreløpig ikke hatt kapasitet til å følge opp innsynet, men vet at det finnes bilder etter at Kristoffer har fått juling av politiet. Det bør også finnes video eller lyd fra avhøret. Om det ikke finnes, så har ikke politiet gjort jobben sin og Kristoffer skal slippe straff. Hvorfor er det ingen voksne i rettssalen som poengterer dette? Er det sannsynlig at politiet aldri har video eller lydopptak som bevis i sakene mot Kristoffer? Hvorfor blir han dømt for 1.5 i promille, når den ble målt til 1.2?

Politiet har mye å skjule. Kjipt at de har maskinpistoler og kan nekte meg innsyn.

Det stinker.

Journalister som vil forstå mer av hva som skjer om den pågående politiskandalen bør logge på X (Twitter), følge #Narkotwitter og lese boken "Politiet og narkotika - Overgrep, sensur og politisk innflytelse" av Jon-Ove Folvik Olsen.

Boken er viktig fordi den gjør den viktigste jobben journalistene har, men kke gjør. Den fjerde statsmakt og vaktbikkja er i dag #narkotwitter.

Jeg vil råde journalister og redaktører til å sjekke historien til folk som har vært i kontakt med politiet og gå grundig gjennom eventuelle dommer. Da er du nesten garantert å avdekke kritiske feil og mangler.

Til slutt vil jeg bare si vær forsiktig med hvilke dop du blander. Lykke til!