Dr. Gabor Maté mener at kriminalisering og marginalisering av rusavhengige bare forverrer situasjonen ved å tilføre mer skam og traume, som igjen forankrer deres avhengighet.
Dr. Gabor Maté er kjent for sin banebrytende tilnærming til behandling av rusmisbruk, og han har flere ganger uttalt at behandlingen av rusmisbrukere ofte kan være palliativ, i den forstand at det primært handler om å lindre lidelse fremfor å kurere sykdommen. Hans perspektiver på dette temaet stammer fra hans dype forståelse av sammenhengen mellom trauma, avhengighet og mental helse.
Hva menes med palliativ behandling i sammenheng med rusmisbruk?
Palliativ behandling forbindes med omsorg for terminalt syke pasienter, og har som mål å forbedre livskvaliteten for personer med kroniske eller livstruende tilstander. Det fokuserer på å lindre smerte og andre symptomer uten nødvendigvis å adressere den underliggende sykdommen. Maté hevder at rusmisbrukere ofte mottar behandling som primært er rettet mot å lindre deres lidelse uten at det legges tilstrekkelig vekt på å helbrede de dype traumene som ofte er roten til avhengigheten.
I hans bok "In the Realm of Hungry Ghosts", fremhever han hvordan de fleste rusbehandlingsprogrammer fokuserer på å dempe de mest umiddelbare konsekvensene av misbruket, som fysisk avhengighet og sosial dysfunksjon, men ofte unnlater å ta tak i de emosjonelle, psykologiske og traumebaserte årsakene til rusmisbruk. Dette gjør at behandlingen får en "palliativ" karakter, der lidelsen blir lindret på kort sikt, men roten til problemet – som ofte er uløste barndomstraumer – forblir uadressert.
Traumebasert tilnærming til avhengighet
Dr. Maté argumenterer for at de fleste avhengigheter, inkludert rusmisbruk, har sin opprinnelse i tidlig barndomstraume og tilknytningsforstyrrelser. Fra hans perspektiv er avhengighet en coping-mekanisme som personer utvikler for å håndtere dyp følelsesmessig smerte. Denne smerten kan komme fra fysiske, følelsesmessige eller seksuelle overgrep, eller fra følelsesmessig omsorgssvikt, og den påvirker hvordan hjernen utvikler seg, spesielt de områdene som regulerer selvkontroll, nytelse og stresshåndtering.
For Maté er det avgjørende å forstå rusmisbruk som et symptom på dypere emosjonelle sår, snarere enn en isolert sykdom. Hvis man ikke adresserer dette fundamentet, vil behandlingen bli "palliativ" – lindrende – men ikke helbredende.
Kritikk av eksisterende behandlingsmodeller
I sin kritikk av dagens behandlingsmodeller peker Maté på at mange programmer er strengt medisinske og ofte fokuserer på avrusning og opprettholdelse av rusfrihet. Han mener at dette fokuset ikke tilstrekkelig dekker de underliggende traumene. Selv om medisinsk behandling, som bruk av metadon eller buprenorfin, kan bidra til å stabilisere en person og hjelpe dem med å leve et funksjonelt liv, mener Maté at denne formen for behandling er begrenset hvis den ikke er ledsaget av terapi og støtte som tar opp de psykologiske og emosjonelle aspektene ved avhengighet.
Maté er også en kritiker av den straffebaserte tilnærmingen til rusmisbruk som dominerer i mange land. Han mener at å kriminalisere og marginalisere rusmisbrukere bare forverrer situasjonen ved å tilføre mer skam og traume, noe som ytterligere forankrer deres avhengighet.
«Krig mot narkotika er ikke en krig mot stoffer. Det er en krig mot mennesker som er blitt påført lidelse og som desperat prøver å unnslippe sin smerte.»
I "The Myth of Normal" fortsetter Dr. Gabor Maté sin kritikk av krigen mot narkotika.
Et helhetlig behandlingsalternativ
Dr. Maté foreslår en helhetlig tilnærming til behandling av rusmisbruk som inkluderer å bearbeide traumer, gi emosjonell støtte og hjelpe rusmisbrukere med å finne meningsfylte måter å koble seg til verden på. Dette inkluderer terapeutiske metoder som samtaleterapi, kroppsorientert terapi, mindfulness og meditasjon.
Han peker også på viktigheten av å bygge et samfunn som er mer tolerant og forståelsesfullt overfor mennesker som sliter med avhengighet. I stedet for å dømme eller straffe dem, bør vi fokusere på å gi dem rom for å helbrede både på individ- og samfunnsnivå.
Comments